Juster skriftstørrelse

a a a

Høykontrastsider

aktiver deaktiver

Klargjør for print

Innstillinger

Salg, pantsettelse og utleie av fast eiendom

Hus i mange farger (Opphavsrett: Bente Alvestad) (Foto: Bente Alvestad)

 

Når den mindreårige eier fast eiendom, plikter vergen å sørge for at eiendommen holdes i stand og ikke forringes unødig. 

Vergen har ansvaret for at eiendom og eventuelt innbo og løsøre vedlikeholdes og er forsvarlig forsikret.

 

Utgifter til vedlikehold og forsikringer kan vergen dekke av den mindreåriges egne midler. Dersom den mindreårige ikke har midler til å dekke slike utgifter kan det bli et spørsmål om eiendommen bør selges eller leies ut.

Dersom både vergen og den mindreårige bor på eiendommen, kan det være rimelig at vergen for eksempel dekker løpende utgifter som bl.a. vedlikehold og forsikringer, som ”husleie”. Dette må vurderes konkret ut fra vergens og den mindreåriges økonomi og situasjonen ellers.

Vergen kan ikke selge fast eiendom barnet eier, eller rettigheter som ligger til fast eiendom (eks en veirett), uten samtykke fra Fylkesmannen. Det avgjørende er om salget anses å være til det beste for den mindreårige.

Sentrale momenter er bl.a. hvilke økonomiske konsekvenser et salg vil få sammenlignet med annen utnyttelse av eiendommen (typisk utleie), om den mindreårige antas å kunne ha bruk for eiendommen og den følelsesmessige tilknytningen den mindreårige og dennes familie har til eiendommen.

Det må også legges stor vekt på den mindreåriges ønske. Dersom den mindreårige nærmer seg myndighetsalder og ikke ønsker å beholde eiendommen, er det normalt liten grunn til å nekte salget.

Vergen skal sørge for at fast eiendom, som ikke bebos av barnet, gjøres inntektsbringende. Det gjøres vanligvis ved utleie. Vergen må innhente Fylkesmannens samtykke for å leie bort eller forpakte bort fast eiendom. Vergen må også innhente Fylkesmannens samtykke for å si opp slike avtaler. Kopi av leiekontrakt og årsregnskap for utleie sendes til Fylkesmannen.  

Fast eiendom som en mindreårig eier, kan i utgangspunktet ikke pantsettes for andre enn barnets egen gjeld. Dersom barnet skal ta opp lån med pant i eiendom, må vergen innhente samtykke fra Fylkesmannen i forkant. I motsetning til gammel vergemålslov åpner ny lov for en adgang til å stille barnets eiendom stilles som sikkerhet for en annens gjeld. Adgangen er likevel snever.

Et mulig eksempel vil kunne være at en av barnets foreldre dør og barnet arver en andel i felles bolig (felles hjem) i sameie med gjenlevende forelder. Normalt vil en bank ikke godta at barnets andel ikke er gjenstand for pant for den gjenlevendes gjeld (typisk huslån). 

Det er barnets brutto arv, det vil si netto arv og den delen av gjelden som faller på barnets andel, som vil måtte sikres ved tinglysning av en eierandel for barnet. Dersom barnets andel av arven dermed sikres, vil barnets bruttoandel etter en nærmere vurdering i det konkrete tilfellet kunne stilles om sikkerhet for hele lånet. Fylkesmannen må ta stilling til om det vil være i barnets interesse, f.eks. at det er eneste mulighet til at barnet og gjenlevende forelder kan bli boende i hjemmet, og barnets arv blir tilstrekkelig sikret. Det må dokumenteres at banken godtar en slik løsning.

Vergen skal høre den mindreårige som er over 12 år før det disponeres over den mindreåriges eiendom. Også barn over 12 år bør høres når barnets modenhet tilsier det.

 


( Sist endret: 24.06.2013)