Juster skriftstørrelse

a a a

Høykontrastsider

aktiver deaktiver

Klargjør for print

Innstillinger

Ny plasseringsordning for vergemålsmidler

Kjerringøy (Opphavsrett: Bente Alvestad) (Foto: Bente Alvestad)

Et sentralt element i vergemålsreformen er at midler som fylkesmannen har til forvaltning for personer med vergemål skal «plasseres som bankinnskudd på individuelle konti i bank».  Statens sivilrettsforvaltning vil som sentral vergemålsmyndighet forhandle fram innskuddsvilkår på vegne av fylkesmannen, og fastsette hvilke finansinstitusjoner som skal benyttes for innskuddsformål.

Det er antatt at vergemålsmidlene samlet vil ligge i størrelsesorden 10 - 20 milliarder norske kroner. 58 banker er kvalifisert til å delta i ordningen, av disse er 46 banker med i den første plasseringsrunden av midlene.

For bankplasseringen av vergemålsmidlene, har Justis- og beredskapsdepartementet bestemt at følgende målsettinger skal legges til grunn:

  • Sikre like muligheter for plassering av midlene som er til forvaltning tilhørende personer under vergemål – uavhengig av bl.a. bosted
  • Sikre størst mulig sikkerhet for midlene gjennom utnyttelse av innskuddsgarantiordningen
  • Sikre en økonomisk nøytral ordning når det gjelder avkastning dvs. at personer under vergemål verken skal tape eller ha vesentlig vinning ved at finansielle midler forvaltes av det offentlige
  • En profesjonell og kostnadseffektiv forvaltning

Dette gjelder kun de vergemålsmidler som er tatt til forvaltning. En betydelig andel av midlene tilhørende personer med vergemål vil etter ønske fra den som har verge eller vergen eller av hensiktsmessighetshensyn være unntatt fra offentlig forvaltning. Eksempelvis vil aksjeposter i familieselskaper ikke automatisk likvideres for at midlene så skal plasseres på bankkonto under den nye plasseringsordningen.

 

Plasseringsordning for vergemålsmidler – ”den norske modellen”
For plassering av vergemålsmidlene er det utviklet en fremtidsrettet, kostnadseffektiv og fleksibel modell. Modellen legger til rette en best mulig forrentning av vergemålsmidlene innenfor rammene av hvert enkelt vergemålsindivids sparebehov.  Modellen har flere likhetstrekk med den som benyttes i Danmark.

Modellen har følgende hovedegenskaper:

  • Vergemålsmidlene plasseres i bank
  • Vergene velger bank og produktalternativ[1]
  • Det vil være en løpende konkurranse på Vergemålsportalen mellom vergemålsbankene - en produktbørs
  • De ulike produktalternativene med liste over vergemålsbanker og deres rentetilbud publiseres på Vergemålsportalen.
  • For de vergemål der vergen ikke ønsker å velge, eller ikke klarer å velge innen fristene, plasseres midlene av fylkesmannen på et hensiktsmessig produkt etter beste tilgjengelige rente på det aktuelle tidspunktet.

Vergemålsportalen vil fungere som et kontinuerlig oppdatert bankmarked i miniatyr, en slags produktbørs, på veldefinerte produkter med sammenlignbare og juridisk bindende priser. Dette vil motivere bankene til å levere en best mulig rente og det gjør ordningen gjennomsiktig og enkel å forholde seg til både for vergene og for andre.

Nyvinnende plasseringsalternativer for personmarkedet
Det er definert og etterspurt fra bankene et sett med ti ulike kontoprodukter som skal kunne tilfredsstille de fleste vergemålsindividers sparebehov, avhengig av deres sparehorisont og vergens syn på renteutviklingen. Kontoproduktenes egenskaper er i tillegg tilpasset bankenes markedsmessige og regulatoriske rammevilkår, for å invitere bankene til å tilby best mulige renter.

De fleste av disse produktene blir vanligvis ikke tilbudt privatkunder i dag. Dette gjelder spesielt bindingsproduktene med flytende renter knyttet til en fast margin mot NIBOR (P3 – P6). Med dette produktet vil individer med mulighet til å binde midlene for lengre perioder kunne gjøre dette og trolig kunne oppnå en bedre rente enn for korttidsinnskudd, uten samtidig å pådra seg vesentlig renterisiko.

Alle produktene, unntatt basisproduktet (P1) har 31 dagers meldefrist for uttak. Bankene er i ferd med å bli underlagt nye kapitaldekningsregler, Basel III, som vil implementeres over perioden 2013-2018. Som ledd i dette skal bankene tilfredsstille et krav kjent som Liquidity Coverage Ratio (LCR) som implementeres fra 1. januar 2015. LCR stiller krav til banker om å holde nok høykvalitets likvide aktiva til å tåle deres totale netto utflyt av kontanter i løpet av et tenkt 30-dagers stresscenario. På produkter med fri adgang til uttak må bankene i et slikt scenario påregne at kundene krever utbetalt en andel av pengene sine. Produkter med 31 dagers meldefrist for uttak vil således lette bankenes LCR-krav og forventes dermed å bidra ytterligere til bankenes betalingsevne og -vilje. Å kreve 31 dagers varsling før uttak anses som håndterbart på den langsiktige sparedelen av vergemålsindividets kapital som her er til forvaltning.

Produkt:

Beskrivelse:

P1

Flytende rente uten binding (basisprodukt)

P2

Flytende rente med meldefrist på 31 kalenderdager for uttak

P3

Flytende obligasjonsrente med 1 års bindingstid og med meldefrist på 31 kalenderdager for uttak. Rentebetingelse 3 M NIBOR + fast margin i bindingstiden.

P4

Flytende obligasjonsrente med 2 års bindingstid og med meldefrist på 31 kalenderdager for uttak. Rentebetingelse 3 M NIBOR + fast margin i bindingstiden.

P5

Flytende obligasjonsrente med 3 års bindingstid og med meldefrist på 31 kalenderdager for uttak. Rentebetingelse 3 M NIBOR + fast margin i bindingstiden.[2]

P6

Flytende obligasjonsrente med 5 års bindingstid og med meldefrist på 31 kalenderdager for uttak. Rentebetingelse 3 M NIBOR + fast margin i bindingstiden.

P7

Fast rente med 1 års bindingstid og med meldefrist på 31 kalenderdager for uttak.

P8

Fast rente med 2 års bindingstid og med meldefrist på 31 kalenderdager for uttak.

P9

Fast rente med 3 års bindingstid og med meldefrist på 31 kalenderdager for uttak.

P10

Fast rente med 5 års bindingstid og med meldefrist på 31 kalenderdager for uttak.


De seks produktene P1, P2, P3, P5, P7 og P9 er plasseringsalternativer som Statens sivilrettsforvaltning tar sikte på å publisere på Vergemålsportalen fra 1. juli 2013. Vergene kan velge blant publiserte alternativer. Hvilket utvalg av alternativer som publiseres på Vergemålsportalen vil være gjenstand for en løpende vurdering.

Vergemålsbanker med i første plasseringsrunde
Det er totalt 46 større og mindre banker fra hele landet som kan regnes som vergemålsbanker og som er med i den første plasseringsrunden. Blant de 6 største vergemålsbankene målt i forvaltningskapital er alle landsdeler representert.

Ved behov vil Statens sivilrettsforvaltning kunne gjennomføre nye plasseringsrunder og gjennom det åpne for deltakelse i ordningen fra flere av de kvalifiserte bankene.

 


[1]  I etableringsfasen fram til 1. juli 2013 velger vergene kun bank og midlene plasseres på basisproduktet Produkt 1 ”Flytende rente uten binding”.

 

[2] Dersom midlene tas ut etter 31 dager, men før utløpet av bindingstiden må banken beregne over- / underkurs på verdien av marginen mot Nibor for den gjenværende bindingstiden på kontoen og godskrive/belaste kunden tilsvarende. Dette gjelder for alle flytende-renteproduktene med binding. Tilsvarende vil kunden på fastrenteprodukter være utsatt for over-/underkursberegning ved førtidig uttak, men da som funksjon av hele rentenivået, ikke kun marginen mot pengemarkedsrenten (Nibor).


( Sist endret: 21.11.2016)