Juster skriftstørrelse

a a a

Høykontrastsider

aktiver deaktiver

Klargjør for print

Innstillinger

Vergens rolle og oppdrag

Lofoten stemning (Opphavsrett: Bente Alvestad) (Foto: Bente Alvestad)

Vergen skal:

  • ivareta interessene til den som man er verge for innenfor det mandat man har fått fra Fylkesmannen
  • høre hva den man er verge for mener, før det treffes større beslutninger, og der det ellers er naturlig
  • handle i tråd med personens vilje, med mindre handleevnen er fratatt eller personen ikke er i stand til å forstå

 

Det skriftlige mandatet vergen har fått vil være den viktigste veiledningen for den enkelte verge med hensyn til hvilke oppgaver vergen har.

Et vergemål kan gjelde både det personlige og økonomiske området. En avgjørelse vil være personlig, når det er personlige elementer som i det vesentlige motiverer en beslutning, f.eks. når man gir avslag på arv, søker om ytelser fra det offentlige eller unnlater å søke om de samme ytelsene.

Det er opp til vergen å ta initiativ overfor Fylkesmannen til en privatrettslig handling, som for eksempel å kjøpe eller selge en eiendom, og gjennomføre handlingen dersom Fylkesmannen samtykker. Fylkesmannen vil gi nødvendig veiledning og bistand, men vil ikke selv handle privatrettslig. Det vil si at det er vergen som f.eks. kontakter eiendomsmegler og skriver under for den som har verge, dersom oppdraget omfatter det.

Fylkesmannen kan pålegge vergen å registrere og vurdere personens eiendeler og gjeld. I tillegg kan vergen innhente opplysninger fra selvangivelsen m.m.

Forvaltning av midlene og eiendelene til den man er verge for

Vergen råder over midler på vegne av den han/hun er verge for, i tråd med sitt mandat.

Vergen skal i tillegg sørge for å holde eiendeler i god stand og skal se til at de er:

  • sikret, for eksempel se til at boligen er brannsikret og at bilen settes til EU-kontroll etc.
  • oppbevart på en betryggende måte
  • forsikret i henhold til vanlig praksis

 

Vergen skal se til at eiendeler som kan gi avkastning, er plassert på vanlig måte. Penger skal f.eks. settes på bankkonto i eierens navn. Fylkesmannen kan inngå avtale med finansinstitusjonen om hvor mye vergen skal kunne heve, og om bruk av nettbank, bankkort mm.

Disponering av inntektene til den man er verge for

Vergen bruker de løpende inntektene til å dekke utgiftene. Eksempler på utgifter kan være husleie, strøm, forsikring, telefon, mat, vedlikehold, klær, frisør og vanlige små gaver. Fylkesmannen kan fastsette et «budsjett» for vergen, dvs. en grense for hva han eller hun kan disponere.

Dersom vergen forvalter mer på sin vergekonto enn 2G (2 ganger folketrygdens grunnbeløp) ved årsskiftet, skal det overskytende utover det som trengs på vergekonto som hovedregel overføres kapitalkonto hvor forvaltningen er underlagt Fylkesmannens bestemmelser. Fylkesmannen kan samtykke til at midler utover 2G kan beholdes. Det vil kunne være aktuelt hvis det er store forestående utgifter for den som har verge, og betalingen medfører at det innestående beløpet blir lavere enn 2G.


( Sist endret: 24.06.2013)