Selvbestemmelse
Et vergemål begrenser ikke personens rett til selv å bestemme over sine midler og sine rettigheter. Slike begrensninger skjer bare hvis retten har besluttet å frata personen hans eller hennes rettslige handleevne.
Vergen kan gjøre ting på vegne av personen, men skal ikke gjøre ting personen motsetter seg. Vergen skal også høre synspunktene til vergehaveren før vergen tar avgjørelser av større betydning og der det ellers er naturlig.
Negativ sosial kontroll
Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er et alvorlig samfunnsproblem, og forebygging og bekjempelse er høyt prioritert. Regjeringen har derfor utarbeidet «Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017–2020)».
Et av tiltakene i planen handler om å øke kompetansen om negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og æresrelatert vold hos vergemålsmyndigheter, verger og andre instanser.
Arbeidet er viktig for å sikre integriteten og retten til selvbestemmelse for de som har behov for verge. Disse kan være mer sårbare enn andre for å bli utsatt for denne typen vold og kontroll. Eksempel på negativ sosial kontroll kan være at aktører rundt en person som trenger vergemål holder tilbake informasjon om vergemål, fordi de selv ønsker kontroll over personen. Videre kan en person som har verge bli utsatt for vold eller kontroll fra personer rundt seg.
Det er viktig å være bevisst på at negativ sosial kontroll og æresrelatert vold ikke er knyttet til noen spesiell form for religion eller etnisitet. Dette forekommer både innenfor etnisk norske familier og familier med røtter i andre kulturer.
Hvem kan du kontakte?
Dersom du opplever eller mistenker at du eller andre blir utsatt for negativ sosial kontroll, er det flere muligheter for å få hjelp:
Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll er et nasjonalt tverretatlig fagteam som bistår hjelpeapparatet i konkrete saker som dreier seg om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre former for æresrelatert vold.
Barnevernvakten er barnevernstjenestens akuttberedskap. Primæroppgavene er å bistå barn, unge og familier i akutte situasjoner. Barnevernvaktene skal først og fremst sikre at barn og ungdom har det trygt.
Helsetjenester som fastlege, helsestasjon og skolehelsetjeneste, psykisk helsehjelp i kommunen, psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten, overgrepsmottak eller legevakt har en viktig rolle i å forebygge, avdekke og avverge vold og overgrep. Helsetjenestene skal ha kompetanse om negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, og skal kunne gi råd og hjelp eller henvise til aktuell hjelp og behandling for personer som er utsatt for dette.